Jeg har vært utrolig dårlig til å skrive blogg de siste dagene. Tiden bare flyr avgårde. Hele tiden skjer det noe, og når jeg endelig har tid til å skrive blogg slapper jeg heller av. Friluftsliv gjør en sliten på en utrolig god måte. Man kjenner at man har brukt kroppen. Solen har ikke dukket opp igjen siden de første dagene. Men regn er det relativt lite av, så det er bare overskyet.
Plukket masse blåbær her oppe, og de er svæære! Kjempe gøy å plukke. Vi har gjemt dem i frysen til vi får anledning til å lage blåbærpai. Gleder meg til det! Det er så mye som har skjedd at det er ikke lett å finne ord til alt. Alle dager er det opp rundt halv åtte for å spise frokost, middag klokken fem og korn og melk klokken halv ti. Det er de eneste faste rutinene jeg har gjennom uken: måltider. Helgen ser litt annerledes ut, men det er bare måltidene som er fast da og.
Jeg har havnet på hus med 12 andre, 6 jenter og 6 gutter pluss meg. En utrolig koselig gjeng, og vi finner på mye rart om kveldene. Av og til har vi filmkvelder andre kvelder har vi diskusjoner til langt på natt. Huset mitt heter Raipas og det er familien Michaelsen som er min husfamilie. De bor vegg i vegg med internatet, dør i mellom som er alltid åpen. Kjekt =) Feiret yngste mann i familien som fulgte seks i går, Ragna, med å bake kake og gi det til henne. Hun ble kjempe glad! Det er åtte hus på tunet hvor elevene bor og et hovedbygg hvor vi har klasserom (som vi sjelden bruker) og spisesal, og forsåvidt der vi har internett. Vi er en liten by. På alle kanter er vi omringet av skog, men om man går 200 meter unnå kommer man til mer bebygde steder.
Rommet mitt er helt ferdig dekorert med masse bilder og figurer. Blitt hjemmekoselig her. ^^ Trives godt på Øytun, og folkene er så hyggelig. Har utsikt over Skogen og fjellene, så ser ingen hus. Deilig. =) Skal skaffe bilder av husene og skoleområdet og rommet mitt. Når vinduet mitt er åpent kan jeg høre alle hundene bjeffe fra hundegården, noen ganger uler de og det høres ut som om jeg har ulver til naboer. Det er utrolig mange huskyer her, både store og små. De er definitivt de søteste på Øytun. Ingen kan slå dem. De er fra tre uker gamle til 12 - 13 år gamle, så alle aldersgrupper.
Har vært å klatret de siste dagene. Det er så utrolig gøyt! Opp og ned, opp og ned! =D=D Nå kan jeg klatre på egenhånd (eller med en annen seff) så mye jeg vil på fritiden!!
Men selvfølgelig måtte jeg bli forskjølet, med bihulebetennelse og hele pakken...
Her er noen bilder jeg tok i naturfotoen:
Adios!
PS: Flere bilder kommer i neste innlegg, må få de over fra hardisken gidd ikke det nå..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar